Erstatning etter ulovlig innleie av arbeidstaker
I februar 2008 ble det for første gang, etter at reglene ble endret sommeren 2000, avsagt en lagmannrettsdom om ulovlig innleie av arbeidstaker.
Kort om reglene for innleie
Litt forenklet går reglene ut på at arbeidstakere kan leies inn fra vikarbyråer i inntil fire år dersom enten innleierens behov er midlertidig (og vilkårene for midlertidig ansettelse er til stede) eller hvis innleieren har en avtale med sine tillitsvalgte om dette (se aml. § 14-12). Ved innleie i strid med dette, eller kan den innleide vikaren kreve fast ansettelse hos innleieren og/eller erstatning etter aml. § 14-14.
Kort om dommen
Dommen fra Gulating Lagmannsrett, gjaldt en bartender som først var ansatt (midlertidig) på en restaurant, og deretter gikk over til å bli innleid vikar til restauranten fra et lite vikarbyrå for bartendere.
Lagmannsretten kom til at bartenderen ikke vikarierte lovlig for andre fraværende bartendere. Muligheten for innleie pga. midlertidig behov var således ikke oppfylt. Restauranten hadde heller ingen avtale om innleie med sine tillitsvalgte (som kunne ha gitt mulighet for lovlig innleie etter § 14-12 nr. 2).
Mens saken verserte for domstolene hadde bartenderen selv skaffet seg ny jobb et annet sted. Han krevde derfor ikke fast ansettelse hos innleieren, bare erstatning. Bartenderen ble også tilbudt stilling hos innleieren da saken verserte. Dette tilbudet nektet bartenderen å akseptere fordi han mente at den tilbudte arbeidsavtalen var dårligere enn hva han hadde i vikarbyrået (pga. en konkurranseklausul). Dette fikk imidlertid konsekvenser. Lagmannsretten avslo da hans erstatningskrav for tidsrommet etter at vikaren hadde avslått den tilbudte arbeidsavtalen.
Etter dette var vikarens erstatningskrav begrenset til hans økonomiske tap for tiden før han hadde avslått den tilbudte arbeidsavtalen fra innleieren.
Da restauranten var tariffbundet utgjorde vikarens økonomiske tap differansen mellom tarifflønn og faktisk utbetalt lønn (fra vikarbyrået) frem til det tidspunkt vikaren hadde avslått restaurantens arbeidsavtale. Dette utgjorde kr. 50 000,-, som vikaren dermed ble tilkjent i erstatning fra restauranten.
Vikaren fikk ikke medhold i krav om erstatning for ikke-økonomisk skade (“tort og svie”) fordi innleiebedriften faktisk hadde behandlet hans henvendelser (og søksmålet) seriøst nok.
Men de måtte dekke vikarens utgiftet til advokat i lagmannsretten (saksomkostninger) med et beløp som var større enn hans erstatningskrav.
Restauranten ble altså dømt til å betale kr. 50 000,- i erstatning med tillegg av saksomkostninger og illustrerer dermed viktigheten av kjennskap til lovens muligheter og begrensninger ved arbeidsleie.
Ønsker du å lese dommen i sin helhet, kan du laste den ned her.
